Forskjellen på soya og tofu.
Flere
kosttilskudd med soya som råvare er i bruk mot
overgangsplager. Enkelte hevder at soya er en viktig
del av asiatisk kosthold. Det er i beste fall en halv
sannhet. Soyabønner brukes riktignok som råvare,
men bønnene blir gjerne høyt foredlet
før de egner seg til mat for mennesker. Blant
de aller viktigste foredlede rettene, er tofu. Opptil
90% av soyakonsumet i Asia utgjøres av tofu.
Som yoghurt og ost er foredlede produkter med melk
som råvare, er tofu foredlet soya. Under fremstillingen
blir soyaen bearbeidet for at de mest verdifulle næringsstoffene
skal kunne tas opp i fordøyelsen. Samtidig skilles
avfallsstoffer fra, kastes eller brukes til dyrefór.
Den som vil lage god ost, må separere melken.
På tilsvarende måte blir også soyamelken
separert på veien mot god tofu. Tofu er råvare
for Tofupill®, det mest effektive og best dokumenterte
kosttilskuddet mot overgangsplager.
Bare utvalgte soyaarter er egnet til tofuproduksjon.
Disse soyabønnene er gjerne dobbelt så
store som de som går til vanlig industriproduksjon.
Tofubønnene har gjerne et høyere proteininnhold
og mindre fett enn de bønnene som går til
produksjon av forskjellige mat- og fórprodukter
og produksjonen av tofubønner er liten i den
vestlige verden.
I asiatisk kosthold er tofu like utbredt og anvendelig
som poteten tradisjonelt har vært hos oss. Den
kan bakes, kokes, grilles eller stekes. Den kan spise
hel, moses, formes og blandes sammen med tusenvis av
andre råvarer til minst tusen forskjelllige retter.
Tofu kan også spises rå. Men i motsetning
til poteten har tofu komplett protein vi kan fordøye.
(Det er to typer tofu, fast tofu og silketofu. Fast
tofu er den mest anvendelige av de to. Silketofu er
best å spise rå, men brukes også i
supper – mest kjent er misosuppe. Fast tofu er den mest
anvendelige og mest brukte. Konsistensen gjør
at silketofu ikke tar opp smak fra kjøtt og grønnsaker
på samme måte som fast tofu gjør.
Silketofu har også en tendens til å klumpe.)
Slik lages tofu:
Soyabønner med riktige tofuegenskaper legges
i bløt i vann over natten. Så tørkes
de.
Bønnene støtes mens man heller over litt
kokende vann. Man får en mos med konsistens omtrent
som potetmos.
Mosen øses over i kokende vann og kokes i omtrent
10 minutter. Dette er et viktig ledd i fremstillingen
fordi et bestemt enzym brytes ned under kokingen. Hvis
dette enzymet ikke brytes ned, kan ikke proteinet fordøyes
av mennesker
Den tynne massen filtreres slik at man får en
flytende og en fast del. Den flytende er soyamelk, den
faste kalles okara. Okara er den minst verdifulle delen
– og inngår ikke i den videre bearbeidelsen.
For å få soyamelken til å koagulere,
tilsettes litt kalsium eller magnesium. Kineserne har
brukt kalsiumsalt fra saltgruver i fjellene i 2000 år,
mens japanerne tradisjonelt har brukt sjøsalt
som koaguleringsmiddel. Det er de små mengdene
magnesiumklorid i sjøsaltet som sørger
for at prosessen går som den skal.
Når dette er tilsatt, skiller soyamelken seg i
en del som likner ostemasse og en klar myseaktig væske.
Ostemassen flyter opp.
Massen som flyter opp legges i former kledd med osteklede.
Formen har mange små hull slik at væske
kan renne av etterhvert som massen tørker. På
toppen av formen legges et lokk.
Lokket settes under trykk med et lite lodd i flere timer.
Tofublokken tas så ut av formen og legges i kaldt
vannbad i en time.
Nå kan tofuen spises – rå eller tas i bruk
i matlagingen.
Vil du lese mer om
Tofupill® klikker du her.
Vil du bestille Tofupill®,
klikker du her.
|