Hvordan oppdaget man egentlig zonase?
Zonase har en lang og spennende historie som i mange år handlet om å løse spørsmålet om hvordan ørsmå fiskelarver evnet å bryte gjennom det harde proteinskallet som omga dem. Svaret var at det kunne de selvfølgelig ikke ved egen kraft, de fikk hjelp av et enzym som de selv dannet i hinnen rundt seg selv og som «spiste» opp proteinskallet og på den måten frigjorde larvene.
Forskningen rundt klekkingsprosessen for fisk har vært gjenstand for stort engasjement i flere tiår både ved Universitet i Bergen og ved Universitet i Trondheim. Selve enzymet ble identifisert av japaneren Moriwaki så tidlig som i 1910, men utfordringen var å isolere enzymet i klekkevannet og renfremstille det. På 1980-tallet ble det opprettet en egen studieretning for akvakultur innen fiskebiologi ved Universitet i Bergen og jakten på enzymet zonases hemmeligheter ble intensivert.
Illustrasjonen viser et lakse-embryo rett før klekking. Hinnen (eller skallet) som beskytter det under utviklingen er intakt. Her er «laksen» på vei ut til livet, takket være enzymet zonase som har sørget for å sette i gang prosessen som bryter ned den sterke, beskyttende hinnen.
Og hva har et klekkeenzym for fisk med mennesker å gjøre?
I 1995 greide forskerne for første gang å isolere et levende klekkeenzym og med kunnskap om enzymets unike egenskaper oppsto bevisstheten om zonasens mulige potensiale. Dette samtidig som forskerne hadde erfaring med at mennesker som var i kontakt med klekkevann fikk utrolig myk hud på hendene. De konstaterte at enzymet som brøt ned proteinskallet rundt fiskelarver også brøt ned døde hudceller på menneskehud og bidro til at det dannet seg nye, friske celler.
Kan virkningen av zonase virkelig dokumenteres?
Forskningsresultatene førte til at zonase ble patentert både i Europa og USA. Og det ble raskt klart at zonasens egenskaper ville være uvurderlige i prosessen med å lege skadet hud. En krem med zonase ville virke som en naturlig biologisk peeling som etterlot seg ny og frisk hud.
Tiden var kommet til å teste zonase på mennesker med ulike hudplager. Forskernes familier og venner stilte villig opp. Tilbakemeldingene var entydige, alle opplevde en rask leging av hudplager. Den første egentlige testgruppen ble satt sammen, den utgjorde gamle mennesker med sår og sprukken hud og liggesår. Til glede for såvel testgruppen som forskere viste det seg at enzymet virket over natten og at sår grodde raskt.
Forskerne, som underveis hadde vært drevet av nysgjerrighet og mål om vitenskapelig nyvinning, så nå mulighetene av virkelig å kunne bidra til å benytte zonase til beste for mennesker. Hver femte nordmann lider av en eller annen form for hudlidelser, her hadde man et enzym som hadde potensiale til å revolusjonere mange menneskers hverdag.
Mikroskopet avslører hemmeligheten. Zona radiata (kapselen som omgir lakselarven, blått bilde) har i sin oppbygging mye felles med keratiner og fibrin (gult bilde) hos mennesker. Det naturlige substratet for zonase er Zona radiata, men siden likheten er så stor, kan zonase også bryte ned hydrofobe proteiner som keratin og fibrinkoagel.
Veien fra zonase til Zona™
Forskerne hadde selv ikke den kunnskapen og det apparatet som er nødvendig i fremstilling av et hudpleieprodukt. Et nært samarbeid med forskere ved universitetet i Bergen og Sandefjordsfirmaet KILDA-Biolink ble derfor etablert.
Utviklingsarbeidet fortsatte og produktet man kom fram til fikk navnet Zona™. Ytterligere testgrupper bestående av mennesker med ulike type allergiutslett og hudlidelser ble gjennomført. Resultatene, som kan dokumenteres, viser signifikante forskjeller på virkningen av placeboprodukter og kremen som inneholder zonase.
Zona™ heler huden din
|